Innovative byggprosjekter

I lavutslippsamfunnet har byggene lavt energibehov og belaster energisystemet så lite som mulig. For å komme dit ønsker Enova å stimulere spydspissene til å strekke seg lenger for å vise hva som er mulig å oppnå. Dette gjelder både enkeltteknologier og helhetlige løsninger.

Se hva andre har gjort for å flytte teknologifronten i byggmarkedet

Du kan finne inspirasjon til utvikling og gjennomføring av innovative byggeprosjekter i prosjektlisten  nedenfor. Her finner du en oversikt over bygg- og områdeprosjekter som har fått tilsagn om støtte under programmene for energieffektive nybygg og ny teknologi for fremtidens bygg i perioden 2012-2016. For å få opp mer informasjon om prosjektene, klikk på prosjektnavnet.

Innovative nybygg og fornybar energi til Moholt studentby

En har fått tilskudd fra Enova til å bygge et innovativt og energieffektivt bydelsbibliotek/aktivitetshus i forbindelse med Moholt Studentby. I tillegg innbefatter prosjektet termisk energiforsyning for alle nybyggene på Moholt studentby. Det vil si 5 blokker av 9 etasjer, en stor barnehage og ovennevnte bibliotek/aktivitetshus. Termisk energi produseres i områdets nærvarmesentral. Nærvarmesentralen består av en varmepumpeløsning basert på geotermisk energi og dynamisk gjenvinning fra varmeoverskudd i byggene ventilasjon) samt fra gråvannet. Det er også installert solfangere på barnehagens tak. I tillegg er det gjort flere tiltak som legger til rette for at nærvarmesentralen skal få gode driftsforhold. Nærvarmesentralen skal forsyne alle nybygg med termisk energi (tappevann, ventilasjon, snøsmelt, P-kjeller) samt levere termisk energi til forvarming tappevann i deler av eksisterende (gammel) bygningsmasse på Moholt.

Energieffektiv svømmehall på Holmen

Holmen svømmehall har blitt en av Norges mest energieffektive svømmehaller. Svømmehallen er bygget med passivhusstandard og en rekke energibesparende løsninger. Av fasiliteter i svømmehallen inngår et 25 x 21 m 8-baners treningsbasseng, et 12,5 x 12,5 m terapibasseng, 150 m2 treningsrom, og et 100 m2 sosialt rom. Cirka 80 % av varmebehovet til svømmehallen dekkes med fornybar energi om en tar med vann i bassengene (reell situasjon). Varmesystemet betjener ventilasjonsaggregater, radiatorer/konvektorer, gulvvarme, snøsmelteanlegg, bassenger, og tappevann. Varmeanlegget er vannbasert (vann-til-vann varmepumper) og har følgende energikilder: • En 120 kW varmepumpe tilknyttet 15 bergbrønner til 200 meters dybde i fjellet. • En varmepumpe tilknyttet varmegjenvinning fra gråvann (fra dusj og bakspyling fra de keramiske filtrene) til bassengvann og tappevann. • Tre varmepumper tilknyttet gjenvinning av varme fra ventilasjonsanlegget til luft, bassengvann og tappevann • 650 m2 Solfangeranlegg under parkeringsplassen. Solfangeranlegget varmer/lader opp bergbrønnene på sommerhalvåret, mens deler av anlegget fungerer som snøsmelteanlegg vinterstid. • Elkjel for reserve og spisslast På taket er det montert 330 m2 med høyeffektive solcellepaneler (monokrystallinske 270W med black backsheet) i øst/vest-montering. På taket av sykkelskurene er det lagt 26 m2 solceller. Sammen med 190 m2 vertikalt monterte høyeffektive solcellepaneler på sydveggen gir dette en total strømproduksjon på cirka 73 000 kWh, noe som dekker omkring 12 % av det årlige strømforbruket til svømmehallen. Det har blitt montert hev- og senkbar bunn i hele terapibassenget og i 3 av banene i hovedbassenget. Bunnen heves helt opp på kveldstid for å hindre avdampning fra overflaten når bassengene ikke er i bruk, noe som reduserer oppvarmingsbehovet. Til rensing av bassengvannet er det installert et keramisk filter. Dette er et relativt nytt type filter som er lite utprøvd i Norge. Sammenlignet med et sandfilter skal et keramisk filter bruke inntil 90 % mindre vann, gi inntil 50 % besparelse i kjemikalieforbruk, gi inntil 80 % plassbesparelse i teknisk rom, og spare inntil 90 % av energien til returspylevann. I tillegg er det 100 % automatisk, og sparer dermed penger til drift. Erfaringen er at blødevannskravet er dominant i en slik beregning, og at vannsparing ved spyling av keramiske filtre dermed ikke gir noen stor nettoeffekt for bygget totalt sett. Fordelen med keramiske filtre er heller det reduserte plassbehovet, økt automatiseringsgrad for enklere drift, og redusert pumpestørrelse. All belysning er bygget med LED-lys både innendørs og utendørs. Dagslysstyring reduserer energibruken til belysning ned mot 40 %.

Energiambisiøs utbygging av Østmarka psykiatriske sykehus

St. Olavs Hospital HF har som del av sin satsing innen psykiatri på Østmarka, bygget nytt Akuttpsykiatribygg. Det er lagt inn energiambisiøse løsninger i prosjektet, der man har forsøækt å kombinere passivhusstandard med de krav som ligger i et psykiatribygg mht pasienthensyn og personsikkerhet. Dette har vært utfordrende på enkelte områder, men krav ihht passivhusstandard er nådd. Se vedlagt prosjektsammendrag - sluttrapport.