Lornts, kona Ida Mari og deres to barn flyttet inn på et gårdsbruk på Stiklestad i starten av 2016. Trønderlånen hadde fem vedovner – men ikke varmeanlegg. Lornts er rørleggermester, og over gjennomsnittet interessert i nye varmeløsninger. Det var særlig én teknologi som pirret nysgjerrigheten hans:
– Jeg bare
måtte prøve solfangere.
Stor virkningsgrad – også i kulde
Solfangeranlegget
til familien Holan består av fire fangere som dekker 10 kvadratmeter av taket
på trønderlånen. Selvfølgelig er de langt mer effektive i sommerhalvåret enn
ellers, men også på kalde dager gir sola gratis oppvarming.
– Selv om gradestokken
viser seks-sju minusgrader i november, er det ofte over 50 grader på taket.
Solfangerne produserer cirka 8 kilowattimer på slike dager, sier Lornts.
Hvordan
fungerer solfangere? Hjemme hos familien Holan går kobberrør fra fangerne og
ned til en pumpe som fører solarvæske inn i tanker. Varmt vann går videre til
varmtvannstankene i huset, til det vannbårne systemet i gulvet i første etasje,
og til fire viftekonvektorer som blåser ut varmluft i andre etasje. Ettersom Lornts
er rørlegger kunne han montere systemet selv, med litt hjelp fra noen
kamerater.
Fikk 12.000 kroner fra Enova
Så langt i 2016 har solfangerne produsert 3000 kilowattimer. Det er strålene som sørger for energien – solfangerne er altså mer avhengige av skyfri himmel enn høy temperatur.
– Mange argumenterer med at solfangere bare fungerer når vi ikke trenger varme, altså i sommerhalvåret. Men de fleste dusjer vel like mye på sommeren som vinteren. Vi hadde så mye varmtvann i tankene i sommer, at jeg måtte beordre familien i dusjen. Dessuten produserer solfangerne varme også når det er lettskyet vær, sier Lornts.
Han mener
fordelene er større enn ulempene, selv om produksjonen er lav fra midten av
november til februar. Når vintermørket senker seg over gårdsbruket i
Nord-Trøndelag, trør en jordvarmepumpe til. Den er en type
væske-til-vann-varmepumpe, som henter energi fra jordsløyfer.
Varmepumpa og
delene som hører til kostet drøyt 113.000 kroner, mens Vailant-solfangerne og
rørføringene hadde en pris på 100.000 kroner. Gjennom Enovatilskuddet fikk
familien Holan dekket totalt 12.000 av dem.
Valgte kvalitet
Lornts
undersøkte markedet nøye før han kjøpte solfangerne.
– Variasjonen i
kostnad og kvalitet er stor. Vi kunne fått solfangere til halve prisen, men var
bevisst på å velge noen som varer i minst 25 år, og som tåler tung snø.
Varmeløsningen
er ny for familien, men Lornts er sikker: De vil spare penger på sikt.
– Huset er nesten
dobbelt så stort som vårt gamle, og likevel er strømforbruket lavere nå som
lys, oppvaskmaskin og vaskemaskin er det eneste vi trenger elektrisitet til.